Reisebrev fra Sør-Korea

Her er reisebrev fra noen av Romerike-speiderne som dro til verdensspeiderleiren i 2023.

Eiril fra 1. Lørenskog 3: Noe jeg husker godt fra jamboreen i Sør-Korea
Formålet med en jamboree er å bli kjent med speidere fra hele verden. En populær måte å gjøre dette på er å bytte speidermerker og -skjerf. Samtidig som du da får suvenirer fra jamboreen, får du også en ypperlig mulighet til å bli bedre kjent med andre speiderne. Et av mine beste minner fra leieren var da jeg og noen venner bestemte oss for å gå innom leieren til en Aserbajdsjansk tropp. Vi ble ønsket velkommen inn i matteltet deres, og speiderne ble alle stående til de hadde fått dytt oss ned i hver vår stol. Speiderne insisterte også på at vi tok imot både vann og søtsaker. Når vi hadde vært innom andre tropper for å bytte merker, var speiderne alltid hyggelige, men ingenting målte seg med gjestfriheten til Aserbajdsjan. Gjestfriheten ga oss også mulighet til å bli bedre kjent med et par av speiderne. Det viste seg at den ene speideren kunne en del om norsk og nordisk kultur, og han var en superfan av Knut Hamsund, og var veldig interessert i å lære mer. Han innrømmet at interessen for Knut Hamsund hadde ført til at han hadde bestemt seg for å lære seg et nordisk språk, og at han nå kunne en del finsk. Ettersom han lærte mer om Skandinavia, sa han at han hadde angret seg litt, og ønsket å lære seg et skandinavisk språk i stedet, fordi han da ville kunne forstå i det minste litt fra alle tre. Selvfølgelig advokerte vi for at han burde lære seg norsk i stedet for dansk eller svensk når leieren var over. Samtalen ledet til en diskusjon rundt nynorsk og dialekter, noe han fant veldig interessant. Han var så investert i temaet at vi ikke fikk til å stille spørsmål om Aserbajdsjan tilbake. Utover i samtalen fikk vi også snakket om mat tradisjonene og nasjonaldraktene til både Norge og Aserbajdsjan. Speiderne syntes spesielt brunost og grovt brød hørtes spennende ut.

Vi endte opp med å snakke med de aserbajdsjanske speiderne i nærmere tre kvarter. Vi fikk ikke byttet noen merker eller skjerf, men samtalen ble en opplevelse i seg selv, og ble til et kjært minne fra leieren. Muligheten til å få være rundt andre speidere i såpass lang tid gjorde at jeg lærte masse om kulturforskjeller og gjorde at jeg fikk sett norsk kultur fra et nytt perspektiv. Spesielt er det tanken på at vi klarte å finne en fra Aserbajdsjan som var en beundrer av Knut Hamsund, en norsk forfatter vi måtte innrømme vi kunne svært lite om, litt ekstra spesiell.

–       Eiril (15), 1. Lørenskog 3 speidergruppe

Eira fra Lørenskog Syd oppsummerer leiren slik:
Det som gjorde størst inntrykk på meg etter jamboreen i Sør-Korea er alle menneskemøtene, både på godt og vondt! Vi møtte lokale bestemødre som ikke snakket et ord engelsk, men som likevel forsøkte å hjelpe oss med problemene vi støtte på (f.eks med å koke nudler på 7/11). Mye bra improvisert tegnspråk, nikking, bukking og takknemlig smiling der altså.

Jonar fra Skedsmo speidergruppe skriver om besøk til palass og templer: Jamboree i Sør-Korea

Reisebrev fra Lone fra 1. Lørenskog 3: Jamboree-opplevelse
«Jeg var med som troppssassistent i tropp 4 – Blekksprut». Klikk inn for å se bilder fra turen!

Jenny fra Skedsmo sin jamboree-oppsummering:
Jamboreen ble promotert som en «uforglemmelig reise for resten av livet», men jeg tror det var ingen som kunne ha sett for seg akkurat hvor uforglemmelig den skulle bli. Da vi først ankom i Seoul fikk vi minst 6 varslinger på mobilen om at det var hetebølge og at vi helst burde holde oss inne. Dette var altså samme dag som kontingenten hadde tenkt å ha en felles samling i Olympia parken, men med nok is og noen interessante «sjokolade-mint ostepop» så gikk det greit.

Til tross for heten var dagene i Seoul noe av det morsomste og hyggeligste jeg har vært med på. Alle stedene vi var og besøkte, all maten vi prøvde og antall minutter stående på t-banen er ting jeg aldri kommer til å glemme. Et spesielt høydepunkt for meg var når vi dro til det gyeongbokgung, eller det kongelig palass for alle som syntes det er litt vrient med koreanske navn. Å se ett så gigantisk palass med malte detaljer på alle planker, der hvor mesteparten ikke bruker en eneste spiker er noe jeg egentlig håper alle kan få se en dag.

Når det gjelder selve leieren så var det synd at den ble så kort, men man tuller ikke med moder jord. Derimot så var de få dagene vi var der fortsatt noe av det gøyeste jeg har hvert med på. Å møte så mange forskjellige kulturer og mennesker på var egentlig ikke noe problem, fordi alle sammen var hyggelige og villige til å dele og slå av en prat. Før jeg ante det hadde jeg blitt «best buddies» med en fra filipinene, smakt te fra Taiwan, spist godteri fra Guyana og snakket med folk fra Fiji. Selvfølgelig var det varmt, men med nok vann og salt så fiksa det seg det også.

Alt i alt har jamboree turen bydd på så utrolig mye, som jeg kommer til å ha med meg igjennom hele livet. Jeg har fått sett hvor stort speidersamfunnet kan være, fått være med den beste troppen noe sinne, sett så utrolig mye og sikkert svidd av mer penger på sanrio og søte drikker enn noen andre. Jeg har fått opplevd kultur, mangfold og samhold og uansett hvor mange tyfoner jorden kaster mot meg så ville jeg gjort nøyaktig det samme uten tvil.

–        Jenny (16), Skedsmo Speidergruppe

Reisebrev fra Aylin fra Rælingen: Min jamboreeopplevelse
«Jeg var reiseansvarlig for den norske kontigenten».

Birk Arne fra Skarnes oppsummerer reisen:
Vi i tropp 5 dro ned til Seoul den 24.juli og var framme ca. klokka 5 om ettermiddagen den 25.juli, når vi kom fram måtte vi rett ut i en stekende varme så vi fikk et sjokk å begynte allerede da og skjønne hvor varmt og hardt hele leiren kom til være. Vi var på hotellet i ca. 1 uke, på fredag den uka møttes hele den norske kontingenten i Olympia parken for å da et felles bilde og for å ha noen konkurranser mellom troppene.

Den dagen vi skulle dra inn fikk vi en overraskelse med at vi egentlig ikke skulle inn i leiren, men på noen studentboliger som amerikanerne hadde bodd på før oss, men på vei inn til leiren fikk vi beskjeden om at vi skulle inn på leirområdet men at vi skulle bo på et bygg som var 3 km unna vårt området. Det var kjempe varmt og hele den norske kontingenten måtte fordele seg over 3 etasjer og det var kjempe tett.

Inne på leiren skjedde det ikke så mye, for pga varmen ble alle aktiviteter inne på leirområdet og utafor ofte avlyst. Men vi fikk vært inne på åpningsseremonien, og på to aktiviteter off-site. Vi var på en tur hvor vi gikk langs et vann vi fikk lov å vasse i, men på grunn av varmen fikk bare 10 stk lov å gå på en hengebro lenger oppe, vi lagde Tteokbokki som er en koreansk matrett som er sterk, men smakte kjempegodt. Vi var også på en sup-brett aktivitet hvor vi fikk lov å bade og kjøle oss ned, noe som var kjempe godt i varmen.

Vi fikk en beskjed om at det var en Tyfon på vei inn over leiren og vi ble evakuert og flytta over på et hotell i Incheon som var ca. 45 min unna flyplassen. Ute i Incheon gjorde vi ikke så mye, men noen av oss var på et dansk-norskt leirbål som var kjempegøy. Den siste dagen var vi på VM-arenaen i Seoul hvor avslutningsseremonien var det var en enda større opplevelse enn alt det andre. Når vi dro hjem fra Gardermoen etter 21 timer i fly hjem, var vi alle litt triste for det var siste gang vi alle 40 garantert var sammen med alle.